Jeg fotograferte Lassie n the lads første gang vinteren 2005. Etter dette har jeg hatt gleden av å følge de på flere konserter.
I forkant av slipp av cd'en sin hadde de konserter på Stjørdal og på Dokkhuset i Trondheim. Jeg skulle egentlig ta bilder under konserten på Dokkhuset, men ble med bandet hele ettermiddagen, for å få dokumentert hva de gjør før en konsert, og ikke minst for å få noen bilder av gjengen i en annen sammenheng enn på scenen.

Siden 2005 har alle utviklet seg mye. Fra å stå relativt stille på scenen har de nå utviklet seg til å bli et band som virkelig rocker, om ikke den klisjeen er brukt opp. Etter jeg hørte de i september 2007 erklærte jeg at de var på høyde med Åge i forhold til trøkk i musikken og å lage liv på scenen. Å få med seg publikum er ikke bare enkelt, men det klarer de så absolutt i dag! Lassie n the lads er en av mine helt klare konsertfavoritter, og det finnes tre andre band og artister som kan bevege meg på samme måte, eller gi meg gåsehud.
Mike Oldfield med Wonderful Land eller Mount Teide, Kent med sine melankolske sanger og selvfølgelig Åge med volumknappen pekende oppover.

Som nevnt ønsket jeg å følge dem, og vinkle dette mer som en dokumentar enn rene konsertbilder. Jeg har alltid sett opp til fotografene i Dagbladet, og spesielt Magasinet på lørdager. Jeg hadde derfor som utgangspunkt at jeg ville gi bildene et utseende som om de skulle i akkurat denne avisen, og selvfølgelig også med tekst gi et innblikk i livet i dette fantastiske bandet. Nå må det vel kanskje nevnes at en dokumentar helst skulle vært objektiv, og at det ikke er så lett når fotografen fullstendig digger bandet.
Like fullt håper jeg at bildeserien faller i smak.

mgranhaug@hotmail.com